Begrepet: Bærekraftig utvikling - kort forklart
Definisjon av begrepet:
«En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov» (Verdenskommisjonen, 1987).
Bærekraftig utvikling har vært et begrep siden en kommisjon i 1987, ledet av Gro Harlem Brundtland brukte begrepet som en argumentasjon rundt miljøet og fattigdom.
Begrepet er bredt og hva betyr det, egentlig?
FN har laget en arbeidsplan med 17 bærekraftsmål og 169 delmål.
Alle målene er viktige og kan ikke utelates, da vil ikke bærekraften oppstå. Det vil si at utvikling til det beste for mange må ikke skje på bekostning av noen få.
Målene vil møte utfordringer som sult, fattigdom, sosiale ulikheter, krig, økonomi, miljø og klima. Det er mange mål og delmål, derfor er bærekraftig utvikling komplekst. Det omhandler ikke kun miljø og klima, slik mange har assosiasjoner til.
“Alt henger sammen med alt” - Gro Harlem Brundtland
Bærekraftig utvikling er et begrep som er basert på satsning og støtte for fremtiden til kommende generasjoner, i tillegg til alle vi som lever i dag. Det er en anerkjennelse av at vi har bare èn planet med begrenset mengde ressurser, og at det er i vår felles interesse å ta vare på den.
Det kan bli mye å ta innover seg og vi deler opp tematikken i tre punkter:
Miljø & klima, det sosiale og det økonomiske.
Delene i modellen kalles de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling. For å kunne si at noe er bærekraftig må disse tre fungere sammen, for å oppnå en høyere livskvalitet for alle mennesker, økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern. Dette samvirker og forsterker hverandre gjensidig. Jorden har mange økosystemer som må være i balanse for at det skal være mulig å kunne leve.
For at bærekraft skal oppstå må alle punktene bli sett på samtidig.
Miljøet; omhandler utvikling som ikke ødelegger verdenen vi lever i. Eksempel på dette er bevissthet rundt forbruk, bevissthet rundt produksjon og innovative tiltak for å forbedre dette, gjenbruk og resirkulering. Andre strategier kan omhandle fornybar energi.
Miljømessige tiltak er avhengig av økonomisk lønnsomme løsninger hvis det skal videreføres på sikt, som oftest av det offentlige.
Derfor kan man ikke kun fokusere på miljøet og klima, men i prosessene må man ta hensyn til økonomi.
Snakker vi om økonomi, handler det om en mer rettferdig balansert fordeling av ressurser.
Dette er spesielt viktig for fattige land.
Grønn vekst må sikre både miljømessige og menneskelige forhold.
Dette trekker inn den sosiale dimensjonen av bærekraftig utvikling. Alle mennesker skal få oppfylt rettighetene sine om å få et anstendig liv. Muligheter til utdannelse og skolegang for barn og gode helsetilbud for å få til en bærekraftig utvikling.
Når vi utvikler løsninger for å møte dagens utfordringer må alle punktene trekkes inn i sammenhengen.
Alle mennesker, utifra sin situasjon og standpunkt vil ha en drakamp for sine interesser i denne sammenhengen. Allikevel vil bærekraftsmålene sette lys på viktig tematikk og mulighet til et nytt blikk på verden. Klarer vi å sette de tre punktene i sammenheng får vi til en utvikling som er god for både miljøet og klima, mennesker og økonomi.
Du kan lese mer om FNs bærekraftsmål her.
Comments