SØKERESULTATER

Alwero ser til naturen for inspirasjon og er en polsk produsent av produkter i ull. Hos Notti har utvalget vokst og vi er en stolte av disse nydelige produktene. Produktene er laget av ull fra europeiske gårder med god dyrevelferd og godkjent etter strenge standarder. Informasjon om størrelser og mål på vestene til barn: Mål str. XS (92/98): Lengde 32 cm, omkrets 64 cm. Mål str. S (104/110): Lengde 38 cm, omkrets 72 cm. Mål str. M (116/122): Lengde 44 cm, omkrets 80 cm. Str. XS og S har kun en knapp, str. M og L har to knapper. Str. XS er uten lomme, slik som bildet viser: Størrelser for voksne En del kvinner går gjerne en størrelse opp, mange erfarer at vestene kan være smale. Se derfor på målene under for å se hva som kan passe deg: XS: Lengde 63 cm, bredde 48 cm S: Lengde 71 cm, bredde 50 cm M: Lengde 72 cm, bredde 52 cm L: Lengde 73 cm, bredde 55 cm

Finn gode øyeblikk Mange kan gå i fellen ved å måle lykke som en “fast tilstand”. Er du lykkelig nå? Dette spørsmålet kan føre til at man finner seg selv i å søke etter noe uoppnåelig. Hvis man konstant har lykke som målestokk vil det kanskje være vanskelig å oppnå. Under barseltiden kan et navigeringstips være å se etter gode, små øyeblikk i løpet av en dag; smilte barnet til deg et lite sekund er det et godt øyeblikk. Fikk du litt tid til å drikke en god kopp kaffe og bare slappe av noen minutter for deg selv, da er dette en positiv hendelse i løpet av døgnet. Fikk du snakket med noen eller gitt et smil på trilletur, da kan det være et godt lite øyeblikk. Det er så smått, men ved å fokusere på dette vil ikke spørsmålet og kravet til deg selv bli like stort. Vi kan erkjenne at vi både opplever oppturer og nedturer, men klarer vi å se på de små tingene hver dag, vil vi se at det kanskje er flere på den positive siden enn den negative. Følelser etter fødsel «Nå har jeg lært å være mer i harmoni med følelsene mine, akseptere de som de er og gjenkjenne når jeg trenger å ta et skritt tilbake. Ved å bruke ordet harmoni, mener jeg å følge følelsene som kommer. Det er helt greit å kansellere forpliktelser om nødvendig, og å prioritere egenomsorg. Jeg måtte lære meg å sette grenser på nytt. Det er fint å få hjelp til å forstå at det ikke dreier seg kun om fysisk helse, men også psykisk helse. Da jeg var mer åpen om at det var tøffere perioder med for eksempel sykdom, eller vi hadde sovet dårlig, så jeg at andre viste forståelse og det egentlig ikke ble så ubehagelig å ta hensyn til meg selv.” Et navigeringstips er å være åpen om hva du tenker og føler på med jordmor, helsesykepleier, fastlege eller noen du har nær som du har kjemi med. Har du refleksjoner om din situasjon eller tenker på noe som kan være smått, men litt godt å høre noen andres perspektiv på, så kan det være fint å snakke med noen om dette. Ingen av oss er perfekte, det finnes ikke i noen hjem eller familier, men vi trenger ikke å dele alt med alle. Det kan være godt å bare få snakket med noen om følelsene sine og kanskje det ligger noe mer bak man kan gjøre noe med. Å bygge mental motstandskraft “Hjernen gjennomgår store endringer etter å ha fått en baby. Man kan rett og slett føle seg som en annen person til tider og at man plutselig ikke klarer det samme som før. Jeg har forstått at, spesielt når du har et barn, kan det være vanskelig å motstå trangen til å dykke tilbake i ting for raskt og forvente at man klarer det på samme måte som da man ikke hadde barn. Jeg ønsket å bygge opp min mentale kraft og forsone meg med at jeg har forandret meg.» Gi deg selv tid "Jeg har oppdaget at det å gi ting mer tid hjelper mot følelsesmessig turbulens. Det gir rom for ting til å ordne seg. Det handler om å gi alt litt mer tid – mer tid når man skal reise et sted, mer tid til oppgaver og mer tid til å føle seg fullt forberedt på spesifikke prosjekter. Jeg trenger litt mer tid. Jeg føler fortsatt at jeg er veldig ny i opplevelsen av å ha barn, det er nye oppdagelser hele tiden og jeg har nå gitt meg selv mer tid til å finne ut av ting.» Test livet offline i barseltiden «I barseltiden har jeg begrenset min bruk av sosiale medier. Jeg sletter appene på telefonen for å ikke bli fristet. Hjernen min blir naturlig nok veldig stimulert, så da å bla gjennom andre menneskers liv og absorbere deres aktiviteter kan lett overvelde meg. Plutselig dukker det opp noe tilfeldig på sosiale medier som setter tankene i gang, midt på natten mens man har en våken baby eller burde ha benyttet muligheten til å sove. Livet mitt kan være offline en god stund til.» Hilsen Rikke, leder i Notti Nordic

Begrepet: Bærekraftig utvikling - kort forklart Definisjon av begrepet: «En bære­kraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov» (Verdenskommisjonen, 1987). Bærekraftig utvikling har vært et begrep siden en kommisjon i 1987, ledet av Gro Harlem Brundtland brukte begrepet som en argumentasjon rundt miljøet og fattigdom. Begrepet er bredt og hva betyr det, egentlig? FN har laget en arbeidsplan med 17 bærekraftsmål og 169 delmål. Alle målene er viktige og kan ikke utelates, da vil ikke bærekraften oppstå. Det vil si at utvikling til det beste for mange må ikke skje på bekostning av noen få. Målene vil møte utfordringer som sult, fattigdom, sosiale ulikheter, krig, økonomi, miljø og klima. Det er mange mål og delmål, derfor er bærekraftig utvikling komplekst. Det omhandler ikke kun miljø og klima, slik mange har assosiasjoner til. “Alt henger sammen med alt” - Gro Harlem Brundtland Bærekraftig utvikling er et begrep som er basert på satsning og støtte for fremtiden til kommende generasjoner, i tillegg til alle vi som lever i dag. Det er en anerkjennelse av at vi har bare èn planet med begrenset mengde ressurser, og at det er i vår felles interesse å ta vare på den. Det kan bli mye å ta innover seg og vi deler opp tematikken i tre punkter: Miljø & klima, det sosiale og det økonomiske. Delene i modellen kalles de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling. For å kunne si at noe er bærekraftig må disse tre fungere sammen, for å oppnå en høyere livskvalitet for alle mennesker, økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern. Dette samvirker og forsterker hverandre gjensidig. Jorden har mange økosystemer som må være i balanse for at det skal være mulig å kunne leve. For at bærekraft skal oppstå må alle punktene bli sett på samtidig. Miljøet; omhandler utvikling som ikke ødelegger verdenen vi lever i. Eksempel på dette er bevissthet rundt forbruk, bevissthet rundt produksjon og innovative tiltak for å forbedre dette, gjenbruk og resirkulering. Andre strategier kan omhandle fornybar energi. Miljømessige tiltak er avhengig av økonomisk lønnsomme løsninger hvis det skal videreføres på sikt, som oftest av det offentlige. Derfor kan man ikke kun fokusere på miljøet og klima, men i prosessene må man ta hensyn til økonomi. Snakker vi om økonomi, handler det om en mer rettferdig balansert fordeling av ressurser. Dette er spesielt viktig for fattige land. Grønn vekst må sikre både miljømessige og menneskelige forhold. Dette trekker inn den sosiale dimensjonen av bærekraftig utvikling. Alle mennesker skal få oppfylt rettighetene sine om å få et anstendig liv. Muligheter til utdannelse og skolegang for barn og gode helsetilbud for å få til en bærekraftig utvikling. Når vi utvikler løsninger for å møte dagens utfordringer må alle punktene trekkes inn i sammenhengen. Alle mennesker, utifra sin situasjon og standpunkt vil ha en drakamp for sine interesser i denne sammenhengen. Allikevel vil bærekraftsmålene sette lys på viktig tematikk og mulighet til et nytt blikk på verden. Klarer vi å sette de tre punktene i sammenheng får vi til en utvikling som er god for både miljøet og klima, mennesker og økonomi. Du kan lese mer om FNs bærekraftsmål her.